Signe sin historie
Hver gang jeg går fra boxen etter en økt, vet jeg at jeg har gitt mitt alt. Jeg er litt sterkere, raskere eller spenstigere enn i går. Og sannsynligvis våkner jeg dagen derpå med treningsverk. Hver WOD er som en PT-time. Jeg blir pushet, mot mine egne grenser, og jeg kan ikke jukse, fordi vi er så få i boxen, og trenerne er så råe til å instruere tekniske detaljer. ”Husk knærne utover, Signe”, ”hold presset i magen”, ”stabiliser skuldrene”.
For noen år siden klarte jeg ikke engang løfte armene over hodet uten å få sprengende hodepine. Kunne ikke ha på gensere eller se nedover. Over flere år hadde jeg blitt dårligere og dårligere etter en nakkeskade jeg pådrog meg ved et uhell på wakeboard. Til slutt ble jeg sykemeldt. Jeg gjorde det man ofte gjør når man får vondt, stivnet til mine bevegelser og trente mindre og mindre, sjeldnere og sjeldnere. Fra å være en aktiv person ble jeg mer og mer invalidisert. Jeg savnet det å kunne pushe meg. Savnet å identifisere meg som en aktiv person. Den lykkefølelsen og stoltheten etter å ha blitt skikkelig kjørt. Endorfinene. Den gode søvnen etterpå. Etter behandlinger og livstilsforandringer trente jeg meg sakte og sikkert friskere. Så ble jeg gravid og vi flyttet til fantastiske Drammen. Vi kjøpte litt utstyr til å kunne trene hjemme i garasjen. Men jeg ville lære meg riktig teknikk, bli pushet og gjerne trene med flere. Jeg meldte meg på OnRamp på CrossFit Drammen.
OnRamp ga meg basiskunnskapen for å kunne gå igang med WOD'ene. Jeg er skikkelig imponert over det tekniske nivået trenerne på Crossfit Drammen er på. De er ordentlig interesserte, kunnskapsrike og pedagogiske; og det gjør meg som utøver med skadehistorikk, trygg. Jeg kjente ingen i boxen og fryktet at jeg ville sinke treningen, og tenkte at alle sikkert er sånne sterke spenstige gærninger som ser min trening som deres oppvarming. Vi har så absolutt noen sterke, noen spenstige og noen gærninger (myself included), men også helt vanlige uvanlige mennesker, alle er veldig hyggelige og alle har vært i nybegynnerens sko. I tillegg er det ingen som hverken bryr seg eller har anledning å legge merke til noen andre enn seg selv under økten, fordi man må pushe seg selv så hardt, også med konsentrasjonen. Det er et lite, vennlig miljø, som for min del har vært en stor grunn til at jeg gleder meg hver gang jeg har anledning å dra å til boxen. Jeg håper det er mange flere som får oppleve dette unike miljøet, og ikke minst som får prøvd hvor digg det er å bli en litt råere versjon av seg selv.